Godt og likeverdig alternativ

For at det alternative opplegget skal være likeverdig med det kirkelige opplegget så innebærer det også at informasjonen om at det vil være et alternativt opplegg og hva opplegget innebærer blir presentert samtidig med det kirkelige opplegget. Informasjonen må gis i god tid, informasjonen må være skriftlig og inneholde nok informasjon slik at foreldre og elever kan ta et informert valg. Dette er også et krav fra Utdanningsdirektoratet.

Skolen må ha sørget for ikke-diskriminerende fritaksordninger eller alternativer som er gode for dem som melder fritak.

Utdanningsdirektoratet krever at "skolen [må] tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud". Det er den tydelige religiøse og forkynnende intensjonen med gudstjenesten som nødvendiggjør gode alternativer som respekterer den enkeltes tro og livssyn. Et godt alternativ skal være kulturelt og sosialt likeverdig med den opplevelsen det er for de troende barna å gå i kirken. Noe som ofte innebærer en reise bort fra det kjente skolemiljøet til noe som kan være nytt og spennende. Det vil med andre ord kunne være naturlig å legge det alternative opplegget også til en ekstern lokasjon.

Skolegudstjenesten er ikke en del av den vanlige undervisningen, verken i KRLE-faget eller i de andre fagene ,og derfor kan heller ikke de elevene som ber om fritak settes til undervisning i den perioden resten av klassen er i skolegudstjeneste. Om det var åpnet for dette ville det mest sannsynlig bety at de ble satt til unødvendige oppgaver eller kom skjevt ut i forhold til klassekameratene. Settes de som har fritak til å ta å gjennomgå fag eller bli undervist så vil dette ikke være et likeverdig eller godt alternativ til den generelle kultur- og tradisjonsformidlingen skolegudstjenesten skal være en del av. Det vil med andre ord ikke være et likeverdig og godt alternativ å bli undervist i hva som foregår i kirken eller bli undervist i lignende tradisjoner fra andre land.

Enkelte skoler har forsøkt å definere skolegudstjenesten som det alternative, slik at de dermed kan tilby elevene som ikke ønsker å delta på dette vanlig undervisning. Dette slo kommunen fast at var i strid med regelverket. Det var bra at de praktiserte aktiv påmelding, men det fritar dem ikke fra å lage et godt og likeverdig alternativ.

Tidligere år har det også kommet mange rapporter med eksempler på enda mer uverdige alternativer. Barn som ikke ønsker å gå i kirken har blitt satt til å rydde klasserom, ordne i stand til frokost for kirkegjengerne, blir oppfordret til å være hjemme, eller de må plukke søppel i skolegården som alternativ til å delta på skolegudstjenester. Det burde være åpenlyst for at når regelverket sier at "skolen [må] tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud" og loven sier at "[s]kolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar" så holder ikke dette... Dette er ikke likeverdige og gode alternativer for dem som skal delta på alternativene.

Det skal ikke være vanskelig å komme opp med gode alternative opplegg til elevene, men det kreves at det legges litt innsats i det. Human-Etisk Forbund har laget et hefte med forslag til inkluderende juleavslutninger som det kan være verdt å titte på. Dette kan brukes både til å lage alternative opplegg, eller enda bedre, å lage felles og inkluderende avslutninger for alle elevene, samlet.

Publisert: 
11/06/2014 - 00:44
Oppdatert: 
12/12/2016 - 23:11