Øving til skolegudstjenester

Øvingen til skolegudstjenestene er i like stor grad som skolegudstjenesten en del av gudstjenesten. Dette har også blitt slått fast i regelverket. "Retten til fritak gjelder også for øving og andre forberedelser til skolegudstjenester og skoleavslutninger."

Verken skolegudstjenesten eller det alternativet tilbudet skal være en del av KRLE-faget.

Dette tilsier med andre ord at de samme reglene for fritak og at gudstjenesten ikke kan ha noe med KRLE-faget å gjøre. Dette skaper flere problematiske sider. Skolene kan ta elevene med i gudstjeneste som en del av læreplanens generelle del, den eksisterer med andre ord ikke i noe skolefag, ergo ved siden av skolefagene. Dette gjør at øvingen ikke skal skje i skolefagene heller. Det kan dog forsvares så lenge øvingen skjer for å dekke opp spesifike læreplanmål, men da må det være relatert til dette læreplanmålet, både i utvalg, omfang og prioriteringsnivå.

Det at elevene har fritak fra også øvingen skaper også en del andre problemstillinger knyttet til hvordan gjennomføre fritaket på en god måte som også er godt for eleven. Ettersom øvingen stort sett foregår over mange uker, med små doser her og der, så vil det bli vanskelig å ta eleven ut av klassen på en god måte og gi eleven et meningsfyllt og likeverdigt alternativ for dette tidsrommet. Det nytter ikke å bare sende eleven på gangen eller sette eleven med en bok, enda så koselig dette kan være. Ettersom dette ikke kan sies å være "likeverdige alternativ ". Dette binder i tillegg opp ressurser ettersom elever i barneskolen ikke skal være uten tilsyn.

Øvingen er også problematisk på grunn av de sosiale implikasjonene ved å trekke enkeltelever eller et fåtall elever ut av klassen på grunn av fritaket. Dette vil skape muligheter for en sosial isolasjon og en gruppetenkning hvor disse elevene blir stående utenfor. Dette markerer også i stor grad hvem som tror "riktig" og hvem som tror "feil". Det er også et faktum at det er skapt og fremdeles skapes en sammenkobling mellom kristendom og norskhet (som Bengt-Ove Andreassen omtaler i Aftenposten). Dette sammen med den allerede eksisterende muligheten for sosial stigmata ved å bli trukket ut av klassen kan dette ytterligere vanskeliggjøre integrasjon for våre nye landsmenn og det kan medføre et behov for å "forsvare norskhet" også blant de som oppfattes som norske.