"Gudstjenesten er tradisjon"

Mange skoler som arrangerer skolegudstjenester gjør dette med bakgrunn i at de mener at dette er tradisjon og at dette ikke er forkynnelse. Det kommer frem i uttalelser fra skolene, i klagesaker, media-saker, og for eksempel i rapporten fra Human-Etisk Forbund Hordaland om religiøs aktivitet i bergensskolene. Dette kommer også fra stortingspolitikere. På tross av at dette er en religiøs aktivitet. Dette er dessverre en problematisk argumentasjon ettersom man ved å gjøre dette også prøver å inkludere de elevene som mener at dette er religiøs aktivitet gjennom å definere det som noe annet enn religiøs aktivitet. Dette blir en måte å prøve å omgå regelverket som eksisterer for gudstjenester i skoletiden i dag. Det er heller ikke respektfult mot verken foreldre eller elever slik loven krever.

Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.

Kirken selv er veldig tydelig på hva en gudstjeneste er. Dette er hva de sier om gudstjenester:

Gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud. Derfor kan en passende overskrift for gudstjenesten være: "Sammen for Guds ansikt."

Kirkens preses, biskopen i Nidaros sier også det samme på sine internettsider om gudstjenester i barnehage- og skoletiden.

Kirke skal være kirke

I gudstjenesten vil det forkynnes gjennom bønner, sanger, preken og liturgi.

Hvis skolene ønsker å arrangere skolegudstjenester er det med andre ord viktig at de følger regelverk og lovverk helt etter boka. Alle krav må være oppfyllt, inkludert at informasjonen skal komme i god tid, all nødvendig informasjon skal gis, og at alternativet skal være godt og likeverdig.