Krav som må være oppfylt:

For at det skal være tillatt for skolen å delta på eller arrangere en skolegudstjeneste så er det et krav om at dette er forelagt foreldrene. Dette kan tas opp i FAU, SU eller i foreldreråd. Det holder ikke at det blir informert om dette, det må også bli vedtatt av disse partene for at dette skal være gyldig.

"Skolene skal gjenomføre gudstjenesten i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene."

"Dersom skolen ønsker å arrangere eller delta på en gudstjeneste, bør skolen ta det opp med foreldre i forkant, for eksempel gjennom samarbeidsutvalg eller foreldreråd."

Utdanningsdirektoratet

Hvis skolen ønsker å arrangere eller delta på en skolegudstjeneste kan ikke dette foregå som en del av KRLE-faget. Utdanningsdirektoratet slår dette fast kategorisk. En kan også se at Opplæringslovens §2-4 også innehar samme bestemmelse.

Skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling. Gudstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget.

Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.

Ettersom øving frem mot gudstjenesten også er en del av arbeidet med gudstjenesten og Norge i dommen fra EMD i 2007 også får påpakning for "deltagelse i religiøse aktiviteter (bønn, salmesang, gudstjenester og lignende) og [dommen] uttrykker bekymring, spesielt for de yngste elevene" så umuliggjør dette punktet i regelverket også øving i KRLE-timene som ikke er grundig fundert i kompetansemålene i faget. Dette vanskeliggjøres av krav om at faget ikke skal være forkynnende.

Utdanningsdirektoratet skriver at "[s]kolen skal gi informasjon i så god tid at foreldrene eller elevene som ønsker det, med rimelig frist, kan melde om fritak". Dette tilsier at foreldrene må få beskjed skolegudstjenesten i god tid slik at de kan få tatt et bevisst valg rundt dette. I denne sammenhengen så kan fjorten dager være for kort fordi det kan være nødvendig for foreldrene å hente inn mer informasjon hvis ikke det er informert godt nok. Det hender også ofte at dokumenter bruker noen dager fra lærerens hender, via elevenes skolesekk og inn i foreldrenes hender. Dette er noe skolene kjenner til og bør ta hensyn til. Det er også slik at skolegudstjenester sjelden kommer overraskende på skolen slik at det burde være godt rom for skolen å ta kontakt med foreldrene om dette tidlig.

Utdanningsdirektoratet sier også at "[s]kolen må gi utfyllende informasjon om arrangementet i god tid. For de som melder fritak, må skolen tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud". Dette innebærer at det må opplyses om innholdet i det alternative opplegget også. For at det skal være likeverdig må det opplyses om samtidig som det opplyses om det kirkelige opplegget. På tross av dette blir det ikke virkelig likeverdig og "god[t] for dem som melder fritak" før minoritetsgruppene ikke lenger må være de som skiller seg ut. Dette kan avhjelpes ved at det kreves aktiv påmelding til begge oppleggene.

Det må også informeres hvis det på grunn av elevfremføringer i kirken vil være øving frem mot gudstjenesten, på lik linje med at det må komme informasjon om gudstjenesten. Dette tilsier at informasjonen må bli tilsendt i god tid før øvingen tar til, for å sikre at foreldrene får tid til å ta et informert valg for sine barn også når det kommer til dette.

Skolen må gjøre sitt for å sikre at foreldrene får den nødvendige informasjonen og at de får den i tide. Da er det viktig å sikre seg at foreldrene faktisk får denne beskjeden. Det holder med andre ord ikke å bare legge den ut på nettsidene eller gi muntlig beskjed til elever. Dette handler også om å gi "utfyllende informasjon om arrangementet i god tid" (Utdanningsdirektoratet), og å "vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar" (Opplæringsloven) noe som er lettere å sikre at blir gjort ordentlig hvis man gjør det skriftlig.

Opplæringslovens §2-3a sier:

Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa.

Det skal med andre ord varsles hvert eneste år. Selv om man kan anta at familiene antagelig mener det samme fra år til år. Dette sikrer i tillegg at elever som begynner på skolen etter første klasse også får den nødvendige informasjonen. Denne informasjonen skal også komme skriftlig for å være sikker på at flest mulig får den med seg. Det er som kjent ikke alle som kommer på foreldremøter, første skoledag eller foreldresamtaler.

Opplæringslovens §2-3a krever at det skal informeres årlig om fritaksretten og Utdanningsdirektoratet krever at informasjonen skal komme i god tid. Men i tillegg til at denne informasjonen må komme årlig og i tide sier også §2-3a at foreldrene skal få beskjed om innholdet i undervisningen slik at de har mulighet til å fremsette ønsket om fritak.

Skolen skal gi informasjon i så god tid at foreldrene eller elevene som ønsker det, med rimelig frist, kan melde om fritak.

Dette kan på generelt grunnlag gjøres ved å sende ut halvårsplaner og lignende. Men vi vet jo at det er deler av skolens opplegg som det i større grad blir ønske om fritak fra, og da er det viktig at man tar for seg alle sidene ved dette. Det er dermed viktig at skolene sender ut varsel om ikke bare eventuelle skolegudstjenester, men også om det det skal være elevfremføringer i kirken, øving til skolegudstjenester eller andre arrangementer knyttet til dette.

Vi vet på forhånd at skolegudstjenester, "Vandring i Bibelen", jule- og påske-spill og andre lignende aktiviteter/opplegg vil kunne være med på å skape ønsker om fritak. Så om slikt først skal arrangeres og besøkes så er det ryddigst at dette varsles i begynnelsen av skoleåret på et felles informasjonsark hvor det er mulig å krysse av for de ulike aktivitetene.

Det beste ville selvfølgelig være å legge opp undervisningen slik at slike situasjoner ikke dukket opp eller sekundært at det skulle være aktiv påmelding til slike aktiviteter...

For at det alternative opplegget skal være likeverdig med det kirkelige opplegget så innebærer det også at informasjonen om at det vil være et alternativt opplegg og hva opplegget innebærer blir presentert samtidig med det kirkelige opplegget. Informasjonen må gis i god tid, informasjonen må være skriftlig og inneholde nok informasjon slik at foreldre og elever kan ta et informert valg. Dette er også et krav fra Utdanningsdirektoratet.

Skolen må ha sørget for ikke-diskriminerende fritaksordninger eller alternativer som er gode for dem som melder fritak.

Utdanningsdirektoratet krever at "skolen [må] tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud". Det er den tydelige religiøse og forkynnende intensjonen med gudstjenesten som nødvendiggjør gode alternativer som respekterer den enkeltes tro og livssyn. Et godt alternativ skal være kulturelt og sosialt likeverdig med den opplevelsen det er for de troende barna å gå i kirken. Noe som ofte innebærer en reise bort fra det kjente skolemiljøet til noe som kan være nytt og spennende. Det vil med andre ord kunne være naturlig å legge det alternative opplegget også til en ekstern lokasjon.

Skolegudstjenesten er ikke en del av den vanlige undervisningen, verken i KRLE-faget eller i de andre fagene ,og derfor kan heller ikke de elevene som ber om fritak settes til undervisning i den perioden resten av klassen er i skolegudstjeneste. Om det var åpnet for dette ville det mest sannsynlig bety at de ble satt til unødvendige oppgaver eller kom skjevt ut i forhold til klassekameratene. Settes de som har fritak til å ta å gjennomgå fag eller bli undervist så vil dette ikke være et likeverdig eller godt alternativ til den generelle kultur- og tradisjonsformidlingen skolegudstjenesten skal være en del av. Det vil med andre ord ikke være et likeverdig og godt alternativ å bli undervist i hva som foregår i kirken eller bli undervist i lignende tradisjoner fra andre land.

Enkelte skoler har forsøkt å definere skolegudstjenesten som det alternative, slik at de dermed kan tilby elevene som ikke ønsker å delta på dette vanlig undervisning. Dette slo kommunen fast at var i strid med regelverket. Det var bra at de praktiserte aktiv påmelding, men det fritar dem ikke fra å lage et godt og likeverdig alternativ.

Tidligere år har det også kommet mange rapporter med eksempler på enda mer uverdige alternativer. Barn som ikke ønsker å gå i kirken har blitt satt til å rydde klasserom, ordne i stand til frokost for kirkegjengerne, blir oppfordret til å være hjemme, eller de må plukke søppel i skolegården som alternativ til å delta på skolegudstjenester. Det burde være åpenlyst for at når regelverket sier at "skolen [må] tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud" og loven sier at "[s]kolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar" så holder ikke dette... Dette er ikke likeverdige og gode alternativer for dem som skal delta på alternativene.

Det skal ikke være vanskelig å komme opp med gode alternative opplegg til elevene, men det kreves at det legges litt innsats i det. Human-Etisk Forbund har laget et hefte med forslag til inkluderende juleavslutninger som det kan være verdt å titte på. Dette kan brukes både til å lage alternative opplegg, eller enda bedre, å lage felles og inkluderende avslutninger for alle elevene, samlet.

Opplæringslovens §2-3a gir ikke bare foreldrene rett til å kreve fritak fra "[...] dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande". Den forteller også at elevene når de fyller 15 år har rett til å gjøre denne vurderingen selv.

Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd.

Utdanningsdirektoratet følger dette opp som en av de innledene elementene i sin redegjørelse av regelverket for gudstjenester

Foreldrene, eller den enkelte elev, hvis han eller hun er over 15 år, kan melde om fritak fra deltagelse i gudstjenester.

.
Dette kommer av at barna er selvstendige religiøse individer med rettighet til selv å bestemme egen religiøs tilknytning fra de er 15 år, basert på loven om trudomssamfunn og ymist anna. Dette tilsier med andre ord at om det er uenighet mellom barn og voksne etter denne alder så er det eleven skolen skal ta hensyn til.

Barn har i dag rett til å bli hørt i saker som handler dette fra de er 12 år gamle slik de gis rettighet til etter §6 i samme lov, men barneombudet har fremmet i et høringskrav at de ønsker at det skal kreves samtykke fra elevene for slik inn- eller utmelding og at elevene skal få rett til å vurdere om de vil være med på skolegudstjenester fra de er 12 år gamle.