Problematiske sider

Det er ingen regel som sier at det ikke er lov for elevene å fremføre noe i kirken under gudstjenesten. Det er ei heller noe som tilsier at det ikke er lov til å øve inn slikt innhold, men det er flere problematiske sider ved dette. For det første er det slik at gudstjenesten skal arrangeres som en del av skolens formidling av kultur og tradisjon. Dette betyr at gudstjenesten ikke er en del av noen av skolefagene. Derfor kan heller ikke øvingen til dette være en del av skolefagene. Fordi at gudstjenesten ikke bare består av gudstjenesten, men også eventuelt for- og etterarbeid til dette. Dette vil tilsi at det er begrenset med tid som kan settes av til dette i utgangspunktet. Sammen med det faktum at elevene også har rett til fritak fra denne øvingen gjør dette enda vanskeligere. Det kan leses mer øving her: Øving til skolegudstjenester.

Øvingen til skolegudstjenestene er i like stor grad som skolegudstjenesten en del av gudstjenesten. Dette har også blitt slått fast i regelverket. "Fritak omfatter også øving til deltagelse på gudstjenester."

Dette tilsier med andre ord at de samme reglene for fritak og at gudstjenesten ikke kan ha noe med KRLE-faget å gjøre. Dette skaper flere problematiske sider. Skolene kan ta elevene med i gudstjeneste som en del av læreplanens generelle del, den eksisterer med andre ord ikke i noe skolefag, ergo ved siden av skolefagene. Dette gjør at øvingen ikke skal skje i skolefagene heller. Det kan dog forsvares så lenge øvingen skjer for å dekke opp spesifike læreplanmål, men da må det være relatert til dette læreplanmålet, både i utvalg, omfang og prioriteringsnivå.

Det at elevene har fritak fra også øvingen skaper også en del andre problemstillinger knyttet til hvordan gjennomføre fritaket på en god måte som også er godt for eleven. Elevene har jo som kjent krav på at "[s]kolen skal sørge for ikke-diskriminerende fritaksordninger eller alternativer som er gode for dem som melder fritak". Ettersom øvingen stort sett foregår over mange uker, med små doser her og der, så vil det bli vanskelig å ta eleven ut av klassen på en god måte og gi eleven et meningsfyllt og likeverdigt alternativ for dette tidsrommet. Det nytter ikke å bare sende eleven på gangen eller sette eleven med en bok, enda så koselig dette kan være. Ettersom dette ikke kan sies å være "likeverdige alternative tilbud". Dette binder i tillegg opp ressurser ettersom elever i barneskolen ikke skal være uten tilsyn.

Øvingen er også problematisk på grunn av de sosiale implikasjonene ved å trekke enkeltelever eller et fåtall elever ut av klassen på grunn av fritaket. Dette vil skape muligheter for en sosial isolasjon og en gruppetenkning hvor disse elevene blir stående utenfor. Dette markerer også i stor grad hvem som tror "riktig" og hvem som tror "feil". Det er også et faktum at det er skapt og fremdeles skapes en sammenkobling mellom kristendom og norskhet (som Bengt-Ove Andreassen omtaler i Aftenposten). Dette sammen med den allerede eksisterende muligheten for sosial stigmata ved å bli trukket ut av klassen kan dette ytterligere vanskeliggjøre integrasjon for våre nye landsmenn og det kan medføre et behov for å "forsvare norskhet" også blant de som oppfattes som norske.

Mange skoler som arrangerer skolegudstjenester gjør dette med bakgrunn i at de mener at dette er tradisjon og at dette ikke er forkynnelse. Det kommer frem i uttalelser fra skolene, i klagesaker, media-saker, og for eksempel i rapporten fra Human-Etisk Forbund Hordaland om religiøs aktivitet i bergensskolene. Dette kommer også fra stortingspolitikere. På tross av at dette er en religiøs aktivitet. Dette er dessverre en problematisk argumentasjon ettersom man ved å gjøre dette også prøver å inkludere de elevene som mener at dette er religiøs aktivitet gjennom å definere det som noe annet enn religiøs aktivitet. Dette blir en måte å prøve å omgå regelverket som eksisterer for gudstjenester i skoletiden i dag. Det er heller ikke respektfult mot verken foreldre eller elever slik loven krever.

Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.

Kirken selv er veldig tydelig på hva en gudstjeneste er. Dette er hva de sier om gudstjenester:

Gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud. Derfor kan en passende overskrift for gudstjenesten være: "Sammen for Guds ansikt."

Kirkens preses, biskopen i Nidaros sier også det samme på sine internettsider om gudstjenester i barnehage- og skoletiden.

Kirke skal være kirke

I gudstjenesten vil det forkynnes gjennom bønner, sanger, preken og liturgi.

Hvis skolene ønsker å arrangere skolegudstjenester er det med andre ord viktig at de følger regelverk og lovverk helt etter boka. Alle krav må være oppfyllt, inkludert at informasjonen skal komme i god tid, all nødvendig informasjon skal gis, og at alternativet skal være godt og likeverdig.

På tross av at undervisning ikke er et godt og likeverdig alternativ så er det mange skoler som har undervisning som sitt alternative opplegg. Det er altså mange skoler som fremstiller det de skal ha som alternativ til skolegudstjenesten som undervisning. Jeg er dessverre redd for at dette stemmer, at mange av disse skolene tenker på denne tiden som en undervisningstid hvor de er nødt til å undervise om noe. Samtidig så synes jeg dette skjer såpass påfallende ofte at jeg får denne forklaringen fra forskjellige skoler.

Dette har fått meg til å tenke at problemet kanskje kan ligge i bevisstheten rundt ordbruken. Veldig mye av det vi gjør i skolen er undervisning, vi blir avkrevd at det vi gjør skal ha en undervisningsfaglig begrunnelse, og at vi hele tiden skal tilby elevene våre god undervisning, kan dette da medføre at skoler som egentlig har gode alternative opplegg fremstiller disse oppleggene som undervisning, fordi de ikke er bevisste på bruken av ordet undervisning i denne settingen? Det kan med andre ord se ut til at det til en viss grad er mangel på begreper om ikke-undervisende god skoletid som kan være problemet.

Dette er problematisk fordi at en del skoler som gjør det riktig kanskje ikke får det frem og kan bli kritisert unødvendig selv om de allerede gjør en god jobb. Det kan også fremstille oppleggene overfor foreldre og elever på en måte som ikke tilsier at det er likeverdige tilbud og som dermed kan medføre at elever og foreldre synes mindre om oppleggene enn de egentlig ville og det kan utløse unødvendige klagesaker mot skolene.

Det er dermed viktig å være seg bevisst alle elementene i regelverket, inkludert at undervisning ikke gir et likeverdig tilbud til en gudstjeneste i skoletiden.