Felles og inkluderende avslutninger

Gjennom å ha en avslutning på semesteret, skoleåret eller som noe av det siste man gjør før en ferie som noe som er forbeholdt en gruppe skaper skolene et skille i elevmassen som er unødvendig. Dette setter i tillegg elevenes (og lærernes) trosfrihet i fare. Spesielt er dette bekymringsverdig når vi ser hvor mange skoler som praktiserer skolegudstjenesteregelverket feil og ikke følger mange av bestemmelsene i regelverket. Derfor anbefaler vi at gudstjenestene overlates til de foreldrene som vil ta med seg barna sine på det og så kan man heller ha en felles avslutning uten splittende elementer.

I følge familieterapauten Jesper Juul har mennesket to grunnleggende behov som ofte kommer i konflikt med hverandre: På den ene siden behovet for å tilhøre fellesskapet, for å samarbeide, tilpasse seg og innordne seg, og på den andre siden behovet for egen identitet, integritet og selvstendighet. Religiøse aktiviteter i skolen bidrar til at denne behovskonflikten tilspisser seg for noen barn. Det burde være i skolens interesse å ivareta alle barna, og overlate religionsutøvelsen til en sak for foreldrene.

Utdanningsforbundet tok dette opp i sin høringsuttalelse til NOUen "Det livsynsåpne samfunnet" at "tanken om likeverd mellom ymse trus- og livssyn ikkje vil vere reell når det berre er Den norske kyrkja som er til stades i alle norske kommunar. Ei vidareføring av ein praksis med skulegudstenester i regi av Den norske kyrkja vil såleis kunne oppfattast som ei stadfesting av ei diskriminerande ordning" og ønsker at skolene ikke lenger skal legge til rette for gudstjenester i skoletiden.

Det kan være vanskelig å omstille seg til noe nytt. Derfor kan det være greit å lese Human-Etisk Forbunds hefte over Inkluderende Juleavslutninger for å få noen gode tips.