Skolen bør ha:

Utdanningsdirektoratet skriver at "[g]udstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen. Avslutningsarrangementer, og andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta.". Dette tilsier også at det ikke bør forekomme at elevene øver inn sanger og annet til fremføring i kirken med foresatte tilstede siden alle elevene og alle foresatte da ikke vil kunne være tilstede. Dette i tillegg til de andre problematiske sidene ved slike fremøvde opptredener i kirken som er tatt opp i andre krav.

Skolegudstjenesten bør ikke være den siste dagen før ferien. Selv om dette er den datoen som passer best. Dette er fordi skolegudstjenesten ikke bør ha preg av å være semesteravslutning.

Skolene må ikke ha aktiv påmelding til skolegudstjenester. Samtidig sier Utdanningsdirektoratet at "Skolen bør organisere deltagelse på gudstjenester ved at elevene aktivt melder seg på. Det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud.". Det ligger også stor fare for sosial stigmatisering i det at man er en av de få som melder seg av en slik aktivitet. I tillegg skal skolen være for alle og være en inkluderende fellesskole. Dette er alle grunner som tilsier at hvis det skal være skolegudstjenester så bør det være aktiv påmelding til disse. Da er det de som tilhører majoritetsperspektivet og normen i samfunnet som gjør denne påmeldingen. Ikke "de sære få" som melder seg av.

Hovdelien ved Høyskolen i Oslo og Akershus er klar på at saksgangen må være slik at det er de som skal delta i gudstjenesten som må meldes på, fordi at forkynnende virksomhet ligger utenfor skolens virksomhetsområde. Det er med andre ord ikke noe en egentlig kan søke fritak om, men noe en må be om å få delta på. Språkbruken kunne således vært enda mer konkret fra departementet og direktoratets side. Hovdelien har skrevet om dette flere ganger, det kan også være interessant å lese "Gudstjenester i skoletiden må være frivillig".

Gjennom å ha en avslutning på semesteret, skoleåret eller som noe av det siste man gjør før en ferie som noe som er forbeholdt en gruppe skaper skolene et skille i elevmassen som er unødvendig. Dette setter i tillegg elevenes (og lærernes) trosfrihet i fare. Spesielt er dette bekymringsverdig når vi ser hvor mange skoler som praktiserer skolegudstjenesteregelverket feil og ikke følger mange av bestemmelsene i regelverket. Derfor anbefaler vi at gudstjenestene overlates til de foreldrene som vil ta med seg barna sine på det og så kan man heller ha en felles avslutning uten splittende elementer.

I følge familieterapauten Jesper Juul har mennesket to grunnleggende behov som ofte kommer i konflikt med hverandre: På den ene siden behovet for å tilhøre fellesskapet, for å samarbeide, tilpasse seg og innordne seg, og på den andre siden behovet for egen identitet, integritet og selvstendighet. Religiøse aktiviteter i skolen bidrar til at denne behovskonflikten tilspisser seg for noen barn. Det burde være i skolens interesse å ivareta alle barna, og overlate religionsutøvelsen til en sak for foreldrene.

Utdanningsforbundet tok dette opp i sin høringsuttalelse til NOUen "Det livsynsåpne samfunnet" at "tanken om likeverd mellom ymse trus- og livssyn ikkje vil vere reell når det berre er Den norske kyrkja som er til stades i alle norske kommunar. Ei vidareføring av ein praksis med skulegudstenester i regi av Den norske kyrkja vil såleis kunne oppfattast som ei stadfesting av ei diskriminerande ordning" og ønsker at skolene ikke lenger skal legge til rette for gudstjenester i skoletiden.

Det kan være vanskelig å omstille seg til noe nytt. Derfor kan det være greit å lese Human-Etisk Forbunds hefte over Inkluderende Juleavslutninger for å få noen gode tips.

Utdanningsforbundet kan fortelle at det er innenfor rektors styringsrett å avgjøre hvilke lærere som må delta på skolegudstjenester. Elevene kan naturlig nok ikke være der alene. Samtidig så anser vi det som naturlig at også lærernes religionsfrihet må beskyttes. Det ville være unaturlig at ikke-religiøse og ikke-kristne skulle delta på en gudstjeneste mot deres ønske. Deltagelse på en religiøs handling vil aldri være nøytral, ei heller noe "så normalt" som en gudstjeneste. Dette er hva Den norske kirke sier om gudstjenester:

Gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud. Derfor kan en passende overskrift for gudstjenesten være: "Sammen for Guds ansikt."

Skolene bør derfor ha en åpen holdning til de ansattes trosfrihet hvor det må være mulig for lærerne å takke nei til å delta på eventuelle skolegudstjenester uten å måtte opplyse om egen tro og religion.

Det er ofte de samme menneskene som jobber med gudstjenester i skoletiden, og det er bare noen få ganger i året det skjer. Dette kan ofte føre til at det ikke er kjennskap i den generelle lærerstaben til det konkrete regelverket for disse arrangementene. Derfor har Utdanningsdirektoraret i sitt regelverk bedt om at skolene bør ha jevnlige gjennomganger av regelverket.

Rektor bør jevnlig gjennomgå reglene om fritak fra aktiviteter med lærerne for å sikre at fritaksretten praktiseres riktig.