Denne kronikken ble opprinnelig publisert den 16.04.2015 i Bygdanytt under tittelen "Rektor Fasteland tråkker i salaten". Den ble også publisert i papiravisen 17.04.2015. Den er også blitt postet på Mine Innfall under samme tittel.
Det er dessverre synd å se at rektor ved Rothaugen Skole, Atle Fasteland, tråkker så i salaten som han gjør i Bygdanytt 12. april. Det er vanskelig å lese han på en annen måte enn at han gjennom teksten sin distanserer seg fra en stor gruppe av både elever og foreldre ved egen skole.
Min kritikk av Atle Fastland sitt innlegg baserer seg i utgangspunktet på tre punkter.
1). Han kritiserer foreldre for å velge å ikke døpe barna sine for å gi dem valgfrihet og trosfrihet.
2). Han kommer med udokumenterte påstander på at skolen følger regelverket for gudstjenester i skoletiden.
3). Han påstår at kirkegangen er en kulturell handling som ikke er misjonerende.
Atle Fasteland skriver blant annet at ”Jeg forundrer meg stadig over foreldre som ikke døper sine barn fordi de skal ha muligheten til å velge senere i livet” og han stiller spørsmål ved om dette hindrer barna fra å bli konfirmert i kirken senere. Jeg finner dette svært problematisk at rektor ved byens største ungdomsskole på denne måten ønsker å begrense elevenes valgfrihet og trosfrihet på denne måte, og at han på denne måten distanserer seg fra valgene til en økende andel av de foresatte ved hans egen skole. Det at foreldrene ønsker at barna selv skal få lov til å ta sine egne religiøse valg bør applauderes, ikke kritiseres.
Jeg kan glede rektoren ved at jeg selv var en av de barna som fikk velge selv. 12 år senere valgte jeg attpåtil å døpe meg før jeg gikk opp til konfirmasjon i sjømannskirken på Gran Canaria noen år senere. Som en av de få som faktisk hadde tenkt gjennom hva dette betød, ut over muligheten til å score den store pengepremien. Jeg klarer ikke helt å se at det at man ikke er døpt skulle være det store hinderet fra å bli konfirmert, eller er det et poeng for rektoren at flest mulig ikke-troende skal konfirmeres i hans kirke?
Human-Etisk Forbund Hordaland dokumenterte i vinter svært beklagelige forhold i Bergen når det kommer til gudstjenester i skoletiden. Sammen med offentlige diskusjoner jeg har hatt med lærere ved Fastelands egen skole om gudstjenester i skoletiden får dette meg til å stille spørsmålstegn ved om Rothaugen skole faktisk praktiserer dette regelverket etter boka slik rektoren påstår. Jeg hadde satt pris på dokumentasjon på dette og tror dessverre at dette er et punkt hvor Fasteland ikke bør slå seg for hardt på brystet.
I debattinnlegget sitt påstår Atle Fasteland at gudstjenesten før jul er en ikke-misjonerende, kulturell handling. Hadde det bare vært så vel. Kirken selv mener at gudstjenester, og selv skolegudstjenster, er forkynnelse. Det er ikke mulig å komme utenom at det er til ære for en guddom som elevene ikke nødvendigvis tror på og som vil være ekskluderende for de elevene som føler at dette går på tvers av deres livssyn. For at man skal kunne ta regelverket på alvor er det nødvendig at man tar problemstillingen på alvor. Det viser dessverre ikke Atle Fasteland her at han gjør. Gudstjenester er forbudt i RLE-faget. Det er ikke fordi at de er kulturelle eventer.
For å parafrasere Kong Haakon, Atle, du skal også være minoritetenes rektor, det er en oppgave du bør ta på alvor. Ditt innlegg av 12. april tyder ikke på at du gjør det.
Christian Lomsdalen
Lektor i samfunnsfagene religionsfagene
Initiativtager, Skolegudstjenester.no